Utstillingen på Nesoddparken Kunsthall med Anna Christina Lorenzen og Hedvig Lien Rytter har fått tittelen Linjens grener og består av tegninger på papir og tresnitt på håndfarget silke. I utstillingen ønsker kunstnerne å undersøke hva som skjer når kunsten sammenstilles og nye sammenhenger skapes.
Nærværende i begges prosjekt er materialet tre. Felles er også linjen, den tegnede og den utskårne linjen. Verkene er resultat av tidkrevende og møysommelige prosesser.
Treet har en dobbel rolle som materiale og tema. Det representerer tid og forgjengelighet, og blir også et bilde på aspekter ved den menneskelige eksistensen, som individ, i naturen og i historien.
Lien Rytters tegninger er utført med svart tusjpenn og blyant på papir, i både små og store format. Motivene er gjerne iscenesettelser av natur og menneskeskapte konstruksjoner. Utgangspunkt for tegningene er naturstudier, fotografiske skisser og billedmateriale fra hennes egen historie. I arbeidene kombineres elementer fra ulike bilder slik at det oppstår et tvetydig billedrom. Tegningene beveger seg vekk fra en direkte gjengivelse av virkeligheten, og gir rom for eksistensielle temaer som ensomhet og frihetssøken, om livets skjørhet og forgjengelighet. De tematiserer natur som indre rom, og som sanselig opplevelse, og knytter en tråd mellom barndommens lek og voksenlivets lengsel og virkelighet.
Anna Christina Lorenzens verk 'A Silken Line (Caritas, Eques, Triumph & Olympia) består av rundt femti håndfargede silkestoffer som er påtrykket utsnitt fra opprinnelig fem ulike tresnittpaneler på 122 x 244 cm. Stoffbitene arrangeres slik at sammenheng og motiver blir synlige.
Lorenzens tegninger er tegnet med pennesplitt og sepiablekk på papir. Motivene baserer seg på situasjoner der kunstneren selv posisjonerer seg i positurer hentet fra renessansens billed- og kroppsspråk. I tillegg vises et grafisk arbeid der motivet er etset i kobber, men trykket som et høytrykk, slik at motivets linjer består av det rene uberørte hvite arket.
