Tegningene i denne utstillingen er en videreføring av en type motiver jeg har jobbet med i flere år; materialhauger fra rivningstomter og andre opphopninger av gjenstander som har med hverdagslivet og det hjemlige å gjøre. Jeg er også inspirert av drømmer og de bildene som er i drømmer. Tegningene er konstruert av ulike elementer fra fotografiske skisser og fri fantasi.
Motivene er en slags randsonemotiver jeg finner på turer i nærområdet der jeg bor, gjerne strekningen fra boligen min til atelieret. Jeg går over jordbruksområder og gjennom skogen. Der finnes hauger av materialer etter hus som er revet, og trehytter i skogen bygget av tilfeldige materialer. Dette er steder for lek og drøm, som barndommens plankehytter i skogholtet bak blokkene i drabantbyen der jeg vokste opp.
De henkastede materialene er en fragmentering av noe som er kjent, for eksempel et kjøkkenskap i et skogholt eller et dørblad på et jorde. Som i drømmene våre der elementer av kjente ting dukker opp i helt andre sammenhenger. Det er elementer av noe hjemlig, det hjemlige i en oppløst form.
Ifølge drømmeforskning representerer hus og bygninger i drømmer drømmeren selv. I mine drømmer har det vært et gjentagende motiv opp gjennom livet, særlig i faser med endring og utfordringer. Ofte er byggverket skrøpelig og falleferdig, eller det forandrer seg ettersom jeg beveger meg gjennom rom og ganger, trapper eller stiger. Plutselig mangler trinn i trappen, eller gulvet er borte, eller ukjente rom dukker opp i et kjent hus. Hjemmet er et bilde på oss selv.
Jeg føler meg hjemme i naturen, og søker ofte ensomhet der. Hyttene jeg fant er laget av både voksne og barn, av ulike grunner. Jeg har tenkt at lekehyttene i skogen er et uttrykk for hvordan vår menneskelige aktivitet inngår i den ville naturen.
Etymologisk betydning av ordet økologi (av gresk; oikos-hushold, hjem og logos-lærdom) er kunnskap om hjemmet. Økologi er vitenskapen om organismers forhold til miljøet, og er en gren av biologien. Økologi handler om interaksjon, individers påvirkning på andre individer og på miljøet. Jeg er opptatt av språket, og ble begeistret da jeg oppdaget ordets etymologiske opphav.
Jeg tenker at leken rommer et stort eksistensielt alvor; at man leker hus er et uttrykk for et behov for å lage seg et rom, å ta seg en plass i verden. Dette er også en tilnærming i min egen prosess. En psykolog sa en gang til meg at «alt er så alvorlig med deg!». Hun mente at jeg skulle leke mer. Jeg måtte tenke på hva lek betyr for meg som voksen, og fant ut at lek for meg alltid har handlet om å lage ting ut av det som finnes for hånden. Begrensningene trigger kreativiteten, og ethvert materiale fremstår som et spennende funn. Det morsomme er at jeg finner at det er alvorlig uansett.
